NR. 4
SIDE 3
Videre
nedover i
denne spalten
vil det bli plass til
info, nye saker, eksterne lenker, evnt. annonser, quotes og annet.
OVERGREPENE I TYSFJORD
Alle visste om hva som skjedde - ingen gjorde noe
Lørdag 11. juni 2016 ble Tysfjordsaken slått stort opp i VG under overskriften "Den mørke hemmeligheten". Saken omhandlet seksuelle overgrep begått over mange år i Tysfjordregionen.
GLASSJENTA
Maktovergrep. Systemsvikt. Moralsk og faglig forkastelig. Fagfolk og eksperter innen barnevern reagerer sterkt på barnevernets behandling av Ida (17). Varsler gigantgranskning etter Glassjenta-avsløringer.
INGEN REGISTRERER POLITIMAKT MOT MINDREÅRIGE
Når en tiåring blir bragt vekk av så mye politi, er det traumatisk for alle, spesielt for barnet, sier Horne til Stavanger Aftenblad.
‘’Dommere i norsk rettsvesen kan bryte lovene - uten å bli straffet for det!’’
- sa advokat Arvid Sjødin
- eller kan de det?
Vi tok kontakt med sorenskriveren i Stavanger. Ikke fordi vi trodde at dette skulle kunne føre til noe - men siden hun har en overordnet stilling i dette maktapparatet - burde hun iallefall få vite om hva som foregår.
I første omgang forsøkte jeg med noen spørsmål om i hvilken grad hun kunne hjelpe oss. Jeg fikk hyggelige svar - hvor hun sa at hun dessverre ikke kunne hjelpe oss - fordi systemet ikke var sånn. - Javel.
Vi har lett etter åpningen i systemet i over 30 år uten å finne døren til rettferdighet. Og når vi underveis i denne prosessen finner ut at advokatene vi leier inn - er mer avhengig av å være på godfot med systemet, politiet og bankene - enn å gjøre en god jobb for oss - da blir det hele ganske håpløst.
Men selv om sorenskriveren sluttet å svare oss - mente vi likevel det var nødvendig å opplyse henne om hva som foregår. Så vi fortsetter å sende henne mailer. Fordi vi vet at loven om offentlige tjenestemenn understreker at de har plikt til å gjøre noe med det - om de får greie på ulovligheter. Uansett posisjon eller stilling. Og dette var et alvorlig varsel.
Et varsel som er blitt gjentatt i over 30 år.
Derfor føler vi det også rett og riktig å legge disse tre brevene vi sendte henne - ut i Stavangeraviså - på side 3 - 4 og 5.
Rettsvesenet skal være frie og uavhengige øvrig myndighet. Men det forplikter og stiller store krav til dem som styrer dette. Når jeg i dette brevet til sorenskriveren bruker begrepet «selvbestaltet gruppe» - så er det fordi - det viser seg - igjen og igjen - at rettsvesenet er mer opptatt av å skjule feil de har gjort - enn å håndheve rettferdighet for alle. Da blir det mafialignende tilstander - det vil si - at de med makt i denne sammenhengen kan bruke makten også til å ødelegge livene til uskyldige mennesker - uten at det får konsekvenser for dem som forbryter seg. Selv om straffeloven sier noe annet. De skal ikke kunne lage egne interne regler som gir dem mer makt enn de har lov til å ha.
Når vi igjen og igjen forsøker å si i fra om hva som skjer - og ingen bryr seg. Da blir det ganske uhyggelig. Derfor skulle dette brevet i hovedsak ta for seg hva straffeloven forteller oss om offentlige tjenestemenns ansvar når de begår ulovligheter. Og den konse-kvens det etter loven skulle hatt for den enkelte som forbryter seg.
I 2014 skrev jeg et brev til advokat Arvid Sjødin der jeg fortalte ham at vi hadde erfart at ingen advokat i Stavangerområdet tør eller vil ta den aktuelle saken jeg holdt på med. Og spurte om hvorfor ikke - den gang - heller ikke han ville gjøre noe?
Svaret hans var bl.a. at:
«Jeg forholder meg til jussen. Hadde jeg ment at det var mulig å anmelde Husebø hadde jeg gjort det for lenge siden. Hadde jeg ment det var mulig å anmelde Helge Bjørnestad (dommere) så ville jeg gjort det for lenge siden. Det jeg synes er uheldig er at Terje Strand blir ført bak lyset i en ønsketenking om at han skal nå frem med anmeldelser og erstatningssøksmål. Det kan han nemlig ikke. Poenget er at eventyret om dommerenes ansvar tar han bokstavelig. Men i alle redegjørelser og utredninger og artikler fra domstoladministrasjonen så blir det utelatt at dommerhandlinger ikke utløser ansvar før en dom eller avgjørelse en endret».
Det er ganske utrolig at domstolene tilsynelatende har klart å plassere seg i en slik rolle: fri for ansvar - at når de forbryter seg - så får de til og med advokatene til å tro at slik skal det være.
Men det er jo ikke sant. Jeg fant en redegjørelse om dette i Justis- og beredskapsdepartementet fra nov. 1999 som jeg vedla brevet til sorenskriveren og som du kan finne ved å trykke på denne linken: Domstolene i samfunnet
Til nytte og læring for klubbens medlemmer
Denne gang - et lite blikk på hva Straffeloven sier om offentlige tjenestemenn i
§ 174. Tortur:
«Med fengsel inntil 15 år straffes en offentlig tjenestemann som påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte».
Å kaste vanskeligstilte uskyldige mennesker i fengsel skaper i alle fall en form for alvorlig psykisk smerte - vil jeg tro.
Ref. NAV - Baneheiasaken osv. osv.
osv. osv. osv.
Og det er nesten like alvorlig å vite om slike hendelser - uten å gjøre noe - som å utføre overgrepene. Da er du delaktig.
Men når både rettsvesen og politi har vært med på disse ulovlige handlingene - og de aller fleste har i alle fall visst om det som skjedde - er de vel kanskje ikke særlig interessert i å ordne opp i denne siden av det hele?
Da er det vel greiest å lukke øyne og ører og snu ryggen til.
Kameratklubben
FOR DOMMERE OG ADVOKATER
