NR. 4 

SIDE 4

Videre 

nedover i 

denne spalten

 vil det bli plass til

info, nye saker, eksterne lenker, evnt. annonser, quotes og annet.

NESTE SIDE           FORRIGE SIDE

Det er ikke 

mitt bord!


VARSLEREN TOM RAVNDAL

Han er på vei til et møte. Inn i lyse, åpne lokaler kommer han litt våt i håret. Posen han bærer på er full av dokumenter: Er dere interessert i å lage en sak om korrupsjon på Tjøme, spør han.

VEGVESENET HEMMELIGHOLDTE DØDSULYKKE-RAPPORTER

Abid Raja (V) mener dødsulykkesrapportene vil ha betydning for straffe-spørsmålet. Uten dem kan ingen dommere gå hjem og være sikker på at dommen er riktig, sier han.

HARRY LINDSTRØM

SAKEN

Lindstrøm brukte resten av livet på å forsøke å få oppreisning for den urett han mente seg utsatt for. Han gikk til en rekke injurie-søksmål og ble tilkjent store summer ved dommer og forlik. I senere tid har offentligheten langt på vei akseptert Lindstrøms påstand om at han ble gjort til syndebukk, blant annet for å redde Gerhardsen-regjeringenes ettermæle.

POLITIET BRYTER MENNESKE-RETTIGHETENE

Politiet har etterforsket Mahad siden 2013. Djiboutiske myndigheter har avvist at han er deres borger, og Mahad har fått somalisk pass. 

Advokat Humlen fikk fullt medhold i tingretten, som mener at videre hemmelig-hold vil være i strid med Den europeiske menneskeretts-konvensjonen (EMK).

OLAV MARTINIUS FJELD BLE DREPT

Fjelds nabo, Åge Vidar Fjell, ble pågrepet etter kort tid. Politiet fant aldri drapsvåpe-net, og det fantes ikke bevis som knyttet Fjell til draps-handlingen.

Åge Vidar Fjell, som var psykisk utviklingshemmet, ble avhørt i 60 timer uten forsva-rer til stede.  Han  ble dømt til 7 års fengsel.









I ca. 30 år har jeg forsøkt å få kontakt med myndighetene - politiet - rettsvesenet - politikere - for å fortelle dem at det foregår masse ulovligheter i deres sammenhenger - som  ødelegger livet til mange mennesker. De blir urettmessig fratatt hjemmene sine av politi - namsfogd og tingrett. De som skulle være tilstede for å beskytte oss mot kjeltringer - deltar i røveriet.

Banker lurer folk til å investere i investeringsobjekter de ikke har oversikt over - men som på kort sikt gir bankene store inntekter. 

Skjer det noe galt med økonomien vår - hiver inkassoselskapene seg over oss - for å forsøke å tjene penger på dem som allerede er fratatt alt. Namsmennene er inkassoselskapenes villige redskap. En voldelig framferd som har ført til at titusener av mennesker har fått livene sine ødelagt. Og derfor - så  lenge  namsretten og tingretten har noe å skjule i disse sammenhengene - dør selvfølgelig også rettferdigheten.

Så lenge vi vet at vi ikke kan anmelde noen til politiet - når det er politiet, rettsvesenet og politikerne og bankene som er røverne og som har satt oss i disse vanskelige situasjonene. 

Vi har prøvd alle veier - advokater som viser seg å ha bindinger i alle sammenhenger og derfor ikke tør gjøre noe. Politikere som er mer opptatt av å tjene penger og bevare posisjon og status enn å hjelpe dem som har kommet i uføre. 

Og politiet? De har for tiden nok med å beskytte ryktet sitt mot anklager fra mange kanter - og kan derfor dessverre ikke hjelpe - manglende kapasitet. osv. osv.









Når hverken rettsvesen eller politi vil finne kjeltringene ser det ut til at vi må hjelpe til. I dette brevet til sorenskriver Mariann A. Svensen nevnte jeg bare 4 stykker. Disse har visst at det de gjorde ødela livet til mange mennesker. Og de har fått lov av sorenskriver Mariann til å holde det skjult i alle år. 

Det er mange offentlige tjenestemenn som opp gjennom årene har forbrutt seg mot Norges lover. 

Jeg vet ikke helt om advokater kan kalles offentlige tjenestemenn - alltid - men i spalten til høyre på side 5 - tar jeg med en som i makt av at han var bostyrer - iallfall var i offentlig tjeneste da han utførte forbrytelsen - advokat Paul Aakre. Og som på grunn av kamerater i posisjon og et rettsvesen som lukker øynene - har han fått lov å fortsette sin virksomhet uten at det har fått noen konsekvenser for ham. Men desto større for dem han har forbrutt  seg mot.  

Det er ganske utrolig at dette kan skje -  i «rettsstaten» Norge.

Så vi skrev igjen til sorenskriveren:

Vedlegg som er vist til i brevet til sorenskriveren - er sløyfet her.

Hva gjør vi da?


Jeg har forståelse for at sorenskriveren begynner å føle at jeg er litt masete - men da hun heller ikke svarte på dette brevet - måtte jeg - sende et brev til. 

Så får vi se om hun svarer da?